BOB DYLAN PÅ NORDNORSK

KONSERTER

Vi har for tida ingen planlagte konserter

TEKSTER

• Alltid velkommen hos mæ / Queen Jane Approximately

  (Bob Dylan / Johan Aarstein)

  Når sjøl mor di verken svare eller ring dæ telbake
  Og når far din sei tel søstera di hør no hær
  Du e blitt så sliten og lei av dæ sjøl og av alt som du skape
  Da e du velkommen hos mæ
  Du e alltid velkommen hos mæ

  Når venninnen dine vil ha lønn førr det du trudde du fikk gratis
  Og det fyk ikkje lengre buketta etter dem eller dæ
  Og det føles førr seint å be dine egne barn om førlatelse
  E det ikkje førr seint å kom tel mæ
  Førr du e alltid velkommen hos mæ

  Når vennan dine som va så god å ha når det va medgang
  E borte no når verkelig trengte en venn
  Og du innser at du har vært her før, og at alt går på omgang
  E du velkommen telbake tel mæ
  Førr du e alltid velkommen hos mæ

  Og når alle de du tel slutt valgt å gi det andre kinnet
  Ser på dæ hatsk og sei at de føle sæ lurt
  Og du skulle ønske at alle og alt bærre kunne førsvinne

  Du e alltid velkommen hos mæ

• Blåe øya hjelp dæ ikkje no / It's All Over Now, Baby Blue

  (Bob Dylan / Johan Aarstein)

  Ta det du vil ha med dæ førr no må du fær
  Og du kan ikkje ta med dæ meir enn du klar å bær
  Ongen din har arva en pistol
  No skrik han som en flamme i ei sol
  De hellige e ute etter blod
  Og blåe øya hjelp dæ ikkje no

  Veien kan bli farlig og det veit du godt
  Du får nok bruk for alt som du telfeldigvis har fått
  Den unge kunstnern som du en gang følte med
  No mala han alle laknan dine ned
  Himmeln snor sæ rundt dæ som ei klo
  Og blåe øya hjelp dæ ikkje no

  Tinnsoldatan dine har lagt våpnan ned
  Og de sjøsyke sjøfareran har rodd i le
  Elskern din som nettopp måtte gå
  Tok med de siste møblan dine og
  Ikkje en gang golvet ligg i ro
  Og blåe øya hjelp dæ ikkje no

  Førlat alle som hjalp dæ før og hjelp dæ sjøl
  Førr ingen av dem kan bli med dæ samme ka du gjør
  En uteligger fant ei åpen dør
  Og no har han på sæ klean du eide før
  Du e ei svovelstikke unna å finn ro
  Og blåe øya hjelp dæ ikkje no

• Den æ tenke på / Mama You Been On My Mind

  (Bob Dylan / Johan Aarstein)

  Kan hende e det sola over byen
  Mot den koksgrå avenyen
  Der ingen veit kor dem skal gå
  Eller kanskje e det høstn som
  Farga tankan mine blå
  Men du e den æ tenke på

  Du behøv ikkje bekymre dæ
  Æ veit det ikkje e nå mellom oss to
  Og æ sei'kje det ska bli det no
  Men det hjelp lite å vette sånt
  Når tankan går i stå
  Og du e den æ tenke på

  Men uansett kor tankan mine måtte vandre hen
  Så la det ikkje plag dæ
  Æ veit tankan dine vandre og
  Så om du våkne opp i morra med ei anna, ja ka så
  Du e kun en æ tenke på

  Men om du våkna opp en morra
  Tong i hauet og aleine
  Og du snuble inn på badet
  Og stirre motlaus inn i speilet
  Ja, da sku æ gjerne vesst om den du trudde at du så
  E den samme som æ tenke på

• Desillusjonsgata / Desolation Row

  (Bob Dylan / Johan Aarstein)

  Æ ser dem selg postkort med bilde av henginga
  De male passan brun
  Salongan e full av sjøfolk
  Et sirkus e i byen
  Her kjem den blinde lensmajn
  De ha fådd han så sedat
  Han har den eine handa i lomma
  Den andre e bunde tel en akrobat
  Og opprørspolitiet
  Vil ha et sted å dra
  Mens Belladonna og æ ser på natta som kjæm ifra
  Desillusjonsgata

  Månen e knapt synlig
  Stjern' har byjnt å førsvinn
  Den gamle kona har førr lengst bært alle
  Krystallkulen sine inn
  Alle unntatt Kain og Abel
  Og Ringeren i Notre Dame
  Ligg stille og vente på stormen
  Stille elske om de kan
  Kun den gode samaritan
  Står og gjør sæ klar
  Han har tenkt se på karneval i kveld i
  Desillusjonsgata

  Nero ber tel Neptun
  Titanic e klar tel å gå
  Heile havna rope
  Kem si side e du på
  Ezra Pound og T. S. Eliot
  Sloss i kapteinen sett tårn
  Mens kalypsosangera flir av dem
  Og feskerkonga gråt
  Mellom vinduan mot havet
  Mellom nymfen og de som må dra
  Dit kor ingen treng å tenk førr mykje
  På Desillusjonsgata

  Ofelia av Danmark
  Æ ser ho førr mæ så full av angst
  På hennes tjueandre fødselsdag
  E ho ei gammel sjel førr lengst
  Førr ho e døden så romantisk
  Ho har lært å slå hodet ned
  Alle dagan gjer ho tel guden sin
  Og han straffe ho førr det
  Og sjøl om Noah sin regnbue
  E det einaste ho vil ha
  Kike ho førsektig inn i
  Desillusjonsgata

  I forgårs fikk æ brevet ditt
  Om dørhåndtaket som røyk
  Da du sport mæ om kordan det går med mæ
  Sei mæ, va det meint som en slags spøk
  Alle vennan du ska hels fra
  Ingen av dem blir æ å savn
  Æ måtte gje dem nye ansikta
  Og gje dem nye navn
  Æ klar ikkje å læs meir
  Vær så snill ikkje gje mæ nån svar

• Herre av krig / Masters Of War

  (Bob Dylan / Johan Aarstein)

  Å, du herre av krig
  Du som intervener
  Som fyll jorda med lik
  Og sei du jobba førr fred
  Og førr demokrati
  Sei mæ kan du ikkje se
  At snart alle her veit kæm du egentlig e

  Og om alt du har gjort
  Og om kor mange liv
  En nødvendig margin
  I et sykt perspektiv
  Du send drone mot barn
  Fra en bunkers et sted
  Som e alt førr langt unna der bomben dett ned

  Å, men ka veit vel æ
  Så ung som æ e
  Æ har mykje å lær
  Du har vel rett i det
  Men en ting kan æ sei
  Og det veit også du
  At det e førr seint å be Jesus om å telgje dæ nu

  Førr all redsel og sorg
  Førr alt sinne og hat
  Førr kvær bidige løgn
  Førr kvær døde soldat
  Førr kvært utbomba torg
  Og kvær gråtkvalte sang
  E du ikkje verdt lufta du puste en gang

  Å, måtte du førsvinn
  Og mått ingen ta din plass
  Å, måtte du bli glømt
  Hadd ikkje det vært tel pass
  Førr så kunn alle dæm
  Som førr dæ måtte blø
  Søv litt bedre kvær natt om du bære kunne…

• I kveld blir æ hos dæ / Tonight I'll Be Staying Here With You

  (Bob Dylan / Johan Aarstein)

  Hiv billetten min ut vinduet
  Hiv bagasjen min ut og
  Og skriv boktavan mine i sanda
  Førr du må ikkje tru nåkka anna
  Enn at i kveld så blir æ her hos dæ

  Æ kunn ha reist herfra i dag
  Kor som helst hadde vært like bra
  Men så klart æ'kje heilt å hold maska
  Og du klarte'kje heilt å spell overraska
  Så i kveld blir æ her hos dæ
  Gjør dæ klar, førr i kveld så blir æ her hos dæ

  Koffer blir vi så førundra
  Så ulike retninge vi trekk
  Mens applausen din buldra
  Mått æ legg drømman mine vekk

  Æ hør ei ensom fløyte hyl i vijn
  Mens tunge stempel slår og slår
  Og e det en haiker som skal samme vei
  Så kan du gje han alt æ ei
  Førr i kveld så blir æ her hos dæ

  Hiv billetten min ut vinduet
  Hiv bagasjen min ut og
  Og skriv boktavan mine i sanda
  Så skriv æ nummeret ditt handa
  Og i kveld så blir æ her hos dæ
  Ja i kveld så blir æ her

• Ikkje tenk meir på det / Don't Think Twice (It's All Right)

  (Bob Dylan / Johan Aarstein)

  De e'kje nå vits førr dæ å sett dær og vær lei dæ
  Sjøl om det e førr seint å snu
  Og det e'kje nå vits førr dæ å sett dær og bebreid mæ
  Om du ikkje skjønte det før nu
  Når dagen reinn og sola breinn mot sængetøyet dett
  Og du har sett at æ e borte og har gjedd opp og leit
  Så håpe æ du innser det vi bægge innerst veit
  Og ikkje tenk meir på det, førr det e greit

  Det e'kje nå vits førr dæ å rop ut ka æ heite
  Som du aldri gjor det før
  Du får heller spar det tel nån som ikkje veit det
  Eller spar det tel nån som vil hør
  Æ sku ønske det va nåkka du ville gjør eller sei
  Som kunne få mæ tel å ikkje ville reis min vei
  Mæn kvær gang vi prøvd å prat om det gikk en av oss lei
  Så ikkje tænk meir på det, e du grei

  Æ sett på en buss og kike ut av ruta
  Æ har glømt kor æ tænkte å gå av
  Kanskje ligg du ennu med hodet imot puta
  Kanskje skulle æ ha sagt ha det bra
  Førr æ påstår ikkje at du ha vært grusom eller nå
  Vi kunn vel begge ha vært bedre, men det e nu så
  Det værste æ kain sei e at æ kasta vækk nån år
  Men ikkje tænk meir på det, det e sånn det går

• Lang, svart frakk / Man In The Long Black Coat

  (Bob Dylan / Johan Aarstein)

  Innsektan hvese, skyen e mørk
  På ei snor heng en tynn bommullskjole tel tørk
  Vinduan gape, ugresset gror
  Rundt et tre som blei velta under stormen i fjor

  Ho sa ikkje et ord
  Skreiv'kje engang en lapp
  Før ho for med en mann
  I en lang, svart frakk

  Nån så han søk ly en kveld himmeln kom ned
  I et danselokale utfør byen et sted
  Han så mæ i øyan – æ stansa og spor
  Om han ville ha en dans – han sa ikkje et ord

  Nån meint han va prest
  Andre sa han va blakk
  Der han banka vekk jord
  Av sin lange frakk

  Det finns ingen feilsteg
  E det nåkken som sei
  Det kan hend dem har rett
  Æ førstår ka dem mein
  Førr ingenting dør her
  Men alt vaskes vekk
  Ho ga sæ hen tel en mann
  I en lang, svart frakk

  Presten forkynte, moralen hannes va
  Alle e vi skrøpelig, ingen e vi bra
  Du kan ikkje stol på det følelsan sei
  Når det e du som hente vin og du som rope etter meir

  Det e'kje lett å førdøy
  Ordan har en ond smak
  Ho førlot dæ førr en mann
  I en lang, svart frakk

  Det ligg tåke på vatnet, ho har vært her ei stund
  Halvmånen smile med en halvåpen munn
  Det stig gjennom lufta som titusen brøl
  Mens et sted piske nån på en hest som e død

  Ho ba aldri om nåkka
  Ikkje engang om takk
  Ho førsvant med en mann
  I en lang, svart frakk

• Ly / Shelter From The Storm

  (Bob Dylan / Johan Aarstein)

  Det hendte den tida da livet va en evig storm av lengsel og svik
  Da mørke va blitt et ideal langs veien full av lik
  Og æ en skapning uten form, på tur fra by tel by
  Kom inn, sa ho, så skal æ hold dæ varm og gje dæ ly

  Æ va utbrent, æ va utmatta og æ va gjennomvåt av regn
  Men det siste æ førventa va å bli telbydd ei seng
  Førr æ va utskjelt, æ va jaga og blei behandla som et dyr
  Kom inn, sa ho, så skal æ hold dæ varm og gje dæ ly

  Så æ snudde mæ og i et øyeblekk va det bære ho æ så
  Ho hadd sølvarmband og ho hadd blomster i sett lange, mørke hår
  Og æ – en blodig tornekrans va alt æ kunne by
  Kom inn, sa ho, så skal æ hold dæ varm og gje dæ ly

  Først sa vi ikkje så mykje, det va ingen risiko å ta
  Av alt som hadde hendt va det meste uavklart tel da
  Men likevel så føltes det som å komme heim på ny
  Kom inn, sa ho, så skal æ hold dæ varm og gje dæ ly

  Så reiste æ tel et anna land og æ reise vel igjen
  Kæm veit kor vi skal eller om vi nån gang kommer frem
  Men kunn æ skru telbake tida lot æ den dagen gry
  Kom inn, sa ho, så skal æ hold dæ varm og gje dæ ly

• Magda sin gård / Maggie's Farm

  (Bob Dylan / Johan Aarstein)

  Æ vil aldri jobbe meir på Magda sin gård
  Nei, æ vil aldri jobbe meir på Magda sin gård
  Æ våkne opp kvær morra og ber om at alle bilan står
  Æ har haue fullt av tanka og begge heinnern full av sår
  Av å ha skrubba golv i alt førr mange år
  Æ vil aldri jobbe meir på Magda sin gård

  Og æ vil aldri jobbe meir førr Magda sin bror
  Nei, æ vil aldri jobbe meir førr Magda sin bror
  Han gjer dæ en hundrings, e du heldig får du to
  Før han klappe dæ på skuldra og sei du har vel fådd nok no
  Og at han finn dæ om du prøv å stå i ro
  Æ vil aldri jobbe meir førr Magda sin bror

  Og æ vil aldri jobbe meir førr Magda sin far
  Nei, æ vil aldri jobbe meir førr Magda sin far
  Han blås dæ opp i trynet med svart røyk fra en sigar
  Og han syns vesst at han sjøl e sånn en helvetes bra kar
  Førr berre se på alle pengan som han har
  Nei, æ aldri jobbe meir førr Magda sin far

  Og æ vil aldri jobbe meir førr Magda si mor
  Nei, æ vil aldri jobbe meir førr Magda si mor
  Ho før sæ frem og fantaser opp alt ho trur ho veit
  Om kem som har blidd singel og om kem som har blidd feit
  Og ho fyll hauet ditt med meiningslause ord
  Æ vil aldri jobbe meir førr Magda si mor

  Æ vil aldri jobbe meir på Magda sin gård
  Nei, æ vil aldri jobbe meir på Magda sin gård
  Æ har alltid gjort så godt æ kan førr å vær den som æ e
  Men det e ikkje alltid like lett når ingen veit å verdsett det
  Dem sa møt kver dag med et smil – æ gadd ikkje, så
  Æ vil aldri jobbe meir på Magda sin gård

• Spanske støvla / Boots Of Spanish Leather

  (Bob Dylan / Johan Aarstein)

  No reise æ fra dæ, min kjæreste venn
  Vi legg fra kai tidlig i morra
  E det nåkka du vil æ skal send
  Fra havna der æ går av

  Nei, det e ingenting, min kjæreste venn
  Som æ heller vil ha i gave
  Enn at du kjem dæ trygt hit telbake igjen
  Ifra over det store havet

  Å, men æ tenkte du kanskje ville ha nå fint
  Mens æ e borte i fleire måna
  Nåkka fra fjellan i Madrid
  Eller kysten i Barcelona

  Å, men en kordan kan du spør mæ igjen
  Når du veit kor mykje det såra
  Det samme som æ vil ha i dag
  Det vil æ nok og ha i morra

  En dag kom et brev som ho hadde sendt
  Ifra skipet ute på havet
  Ho skreiv æ veit ikkje når æ kjem telbake igjen
  Det kjem an på ka æ føle

  La vijn og båran fær varsomt med dæ
  Du som har så mykje uprøva
  Og når du kjem fram kan du send heim tel mæ
  Et par svarte, spanske støvla

• Sørgemarsj / Dirge

  (Bob Dylan / Johan Aarstein)

  Æ hate at æ elske dæ
  Og ka det sei om mæ
  Følelsen det ga mæ
  Da æ først møtte dæ
  Et glimt av destruktivitet bak et gammelt, polsk hotell
  Æ hate at æ elske dæ
  Og æ e glad vi sa farvel

  Æ hate heile spællet
  Behovan som ble delt
  Og svakheita æ viste da
  Æ ga mæ over fullt og helt
  Vi gikk langs Olav Kyrres gate
  Da tanken gjor mæ klam
  Æ hate at æ elske dæ
  Og det fylle mæ med skam

  Nån førgude ensomhet
  Æ vil ikkje vær en av dem
  Som gjør de samme feilan
  Om og om og om igjen
  Æ kunn bedt om tilgivelse
  Men det gjør ingen førskjell
  Æ hate at æ elske dæ
  Men æ gjør det likevel

• Triste øya / Sad-eyed Lady Of The Lowlands

  (Bob Dylan / Johan Aarstein)

  Med din sylskarpe munn mot en vegg av makt
  Med din sigarett gestikulert i stødig takt
  Med ditt kors på halsen og di stemmeprakt
  Kæm i verden trur de har nåkka på dæ
  Med din silhuett en kjølig seinsommerkveld
  Med de mørke øyan dine så full av lys allikevel
  Og mens Beatles og Django Reinhart spella
  Kæm i verden e i stand tel å nå dæ

  Triste øya fra et utkantsted
  Der triste tunge sei ingen slår sæ ned
  Og kor enn æ snur mæ finn tankan ikkje fred
  Men vil du ha dem i en sang
  Som kan trøste dæ kanskje en gang

  Med dine minna om alt du reiste fra
  Med din nye mann som en dag og måtte dra
  Og med åpne sår tok du slag førr slag
  Kæm i verden e i stand tel å slå dæ
  Med din barndoms flamma på tapeten din
  Med tablettan mora di sa va medisin
  Med dine spanske trekk og din hud mjuk som lin
  Kæm i verden har ikkje drømt om å få dæ

  Triste øya fra et utkantsted
  Der triste tunge sei ingen slår sæ ned
  Og kor enn æ snur mæ gjer tankan mæ ikkje fred
  Men vil du ha dem i en sang
  Så kan den trøste dæ kanskje en gang

• Ugjennomtrengelig blått / Tangled Up In Blue

  (Bob Dylan / Johan Aarstein)

  Tidlig en morra før sola skinte lå æ og tenkte på ho
  Om ho så ut som ho gjorde før eller va som en anna person
  Føreldran hennes va dypt bekymra da vi bynt å heng i lag
  Æ va vel førr blakk mens ho va førr pen og kom nok tel å angre en dag
  Og æ huske æ sto i veikanten drøppanes våt av regn
  Æ hadde tænkt å fær sørover og æ tolka det som et tegn 
  At alt æ eide va vått eller ugjennomtrengelig blått

  Æ bodd med en fyr da æ først traff han, men måtte snart finn en ny heim
  Det føltes vel som en befrielse, sjøl om det gikk over stokk og stein
  Vi kjørt Skodan æ hadde så langt den gikk tel vi dumpa den bak en butikk
  Skilte lag på en mørk, trist kveld, bærre glad førr den tia vi fikk
  Ho snudde sæ og så etter mæ mens æ hadde fortsatt å gå
  Æ hørte ho sa over skuldra mi: vi treffes vel en gang vi og
  Så la åran gå – kor enn ugjennomtrengelig blå

  Æ fikk mæ jobb på et villmarkssenter som hundepasser og kokk
  Men æ trivdes aldri nå særlig og en dag sa det bærre stopp
  Så æ haika den veien vogntogan gikk mens æ jobba litt svart her og der
  Ei stund på et pariserhjul og ei stund på et feskevær
  Men kvær gang æ vart ensom tenkte æ på ho
  Førr sjøl om det hadde vært andre kunne æ aldri heilt slå mæ tel ro
  På ondt og på godt, som nåkka ugjennomtrengelig blått

  Æ sto bak disken og tappa i glassan da han sku å ha sæ ei øl
  Æ kunn'kje gjør anna enn å stå der og glo mens æ tenkte på han og mæ sjøl
  Og da de tente lysan og æ hadde tenkt tel å gå
  Sto ho bak stoln min med kåpa i handa og spurt om æ ikke huska ho og
  Han momla nåkka i golvet, mens ansiktet hannes va ei åpen bok
  Æ så han følte sæ temmelig utelpass, så æ bøyde mæ fram og tok
  Alt æ aldri hadde fått over nåkka ugjennomtrengelig blått

  Vi bodde sammen i Hausmannsgate i en kjeller ned ei trapp
  Det va læven og latter og revolusjon i kafean kvær einaste natt
  Men pengan han tjente på spekulasjon gjor vel at nåkka i han gjekk sæ vill
  Og da ho måtte selg alt ho eide frøys leksom sjela hennes tel
  Men da det endelig raste sammen savna æ det òg
  Førr det einaste æ hadde lært va å hold på og hold på
  Sjøl når toget va gått og alt va ugjennomtrengelig blått

  Så no e æ på vei telbake tel kor enn dem måtte bo
  Førr av alle folkan som æ har kjent kan æ knapt husk nån ainner no
  Æ veit at ei bynte på et stipendiat, mens en anna blei trailersjåfør
  Men æ ana ikkje korsn det fortsatte eller ka nåkken av dem gjør
  Førr æ e evig underveis – æ slår mæ aldri ned
  Og æ veit vi va aldri så førskjellig, vi bærre så ting fra kvært vårres sted
  Fra tørt og fra vått, og gjennom ugjennomtrengelig blått

• Æ vil ha dæ / I Want You

  (Bob Dylan / Johan Aarstein)

  Begravelsesagenten sa takk førr alt
  Mens organisten tørka en tåre
  Og spurte om æ ville ha en røyk
  Og de sprukne kirkeklokken klang
  En vakker, men dyster sang
  Om at alt, alt tar slutt en gang

  Men æ vil ha dæ
  Æ vil ha dæ
  Æ vil ha dæ her og no

  Med lommetørkle og et sørgeband
  Sto statsministeren og lata som
  Han førsto ka mora hennes går igjennom
  Og æ sto i hjørnet med ei flaske vin
  Og berre venta på at nån sku bryte inn
  Og gje mæ kondolansen sin

  Mens æ vil berre ha dæ
  Æ vil ha dæ
  Æ vil ha dæ her og no
  Æ vil ha dæ

  Æ huske farn min va en stille man
  Sånn som farn hans og sekkert han før han
  Sjøl gjør æ så godt æ kan
  Så ingen følelsa tar overhand

  Sånn som den gangen i Malaga
  Med spanjolen som kunne dans så bra
  Æ huska ikkje lenger heilt ka det va æ sa
  Men æ sa det førdi han løy førr dæ
  Og trudde viljen din va lett å bøy
  Æ sku ha holdt omkring dæ da
  Æ sku ha vist at

  Æ ville ha dæ
  Førr æ vil ha dæ
  Æ vil ha dæ her og no
  Æ vil ha dæ...

• Øngre nu / My Back Pages

  (Bob Dylan / Johan Aarstein)

  Røde flamma blafra som en storm i form av ord
  Om halvt utbrente landsbya, halvt dekt av sot og jord
  Vi sees på barrikadan, sa æ, snart e det vårres tur
  Men æ va mye eldre da, æ har blidd øngre nu

  I forelesningssalan på humanistisk fakultet
  Hørt æ at frihet først og fremst e økonomisk egalitet
  «Egalitet» noterte æ, oppriktig fylt av tru
  Men æ va mye eldre da, æ har blidd øngre nu

  Med dødsforakt marsjerte æ mot kvær falsk autoritet
  Æ skulle aldri bli som dæm, æ satte fotn ned
  Og sang om heltemodig kamp mot boregerskapets gru
  Men æ va mye eldre da, æ har blidd øngre nu

  Førr med dårlig skjulte fordomma førkledt som kamp mot hat
  Og løgna, som om alt va svart og kvitt og æ soldat
  Hæva æ mæ over alt og brente kvær bru
  Men æ va mye eldre da, æ har blidd øngre nu